Life science vokser, Norge satser. Vi ser ofte etter nye markeder og har valgt å være tverrfaglige. Dette har gitt en del uventede fordeler. Noen ganger tar det likevel tid til å komme inn i et nytt fag, men hver gang man går inn i et nytt område går det raskere. På samme måte som det går raskere for hvert nye språk man lærer. Det er også svært bra for innovasjon å studere et fagfelt fra et annet. Vi har sett på hva som skjer i fagområdet life science i Norge med våre øyne og deler med oss av våre tanker.

Vi kartlegger terrenget for life science i Norge, og har vært på en tredagers konferanse i Stavanger i forrige uke, og på et event med Oslotech og The Life Science Cluster denne uken.

Først litt om hva dette handler om. Life science er i seg selv et tverrfaglig felt. Det handler om alle slags studier av liv. Biologi, farmakologi, medisin og så videre. Til og med deler av jordbruket og oppdrettsnæringen faller innenfor. Det kommer et nytt bygg ved forskningsparken i Oslo for å bygge kompetanse.

Det vi har lært så langt er at man ofte står overfor en enorm treghet innen alle områder som er berørt av staten, institusjoner eller det offentlige. Mer enn vanlig. Dette er jo potensielt farlige saker, så man får ikke gjøre feil. Hele den kulturen rammer også områder som ikke er like strenge. For eksempel digitaliseringen i helsevesenet. Her virker det som om det går så tregt at de bruker systemer som er farlige fordi de er gamle og lite brukervennlige at selv nytt og halvferdig kan være bedre. Eller at de ikke klarer å få til riktig anbud, fordi de i utgangspunktet egentlig ikke har kompetanse på hva de skal bestille.

Spesialisering

Vi ser en liten grad av spesialisering. Et oppstartselskap vi traff syntes det var positivt at det bare besto av leger. Deres kommunikasjonsløsninger fungerte ikke, de hadde ikke spesialisering innen kommunikasjon eller markedsføring. Det mangler også ofte spesialisering innen ledelse, og selv om leger kan lære seg noe ledelse så har de ikke tid til fem år ekstra utdannelse og ti år erfaring for å virkelig kunne bli gode. Da rekker de nesten bli pensjonister før de blir ferdige. Mange tror at man må kunne i detalj det man styrer eller selger, men ledelse og salg går mye på talent, og man trenger vite mer om hva produktene gjør enn hvordan de gjør det, i tillegg trenger man tallene på resultatene.

Markedsforståelse

Vi ser at mange mangler forståelse for konseptutvikling, markedsanalyse og forretningsutvikling. Dermed bruker de i likhet med mange ingeniører gjerne en technology push -strategi, noe som gir langt lavere odds enn en market pull -strategi. Dermed må de selge ut teknologien billig tidlig gjennom TTOer, og det kommer få selskaper ut av veldig mye penger i Norge.

Økosystemer

Vi ser også at flere av de store farmasiselskapene skaper  egne økosystemer for innovasjon. Bio Venture Hub i Sverige svir av 30 millioner kroner daglig på oppstartselskaper. Vi har også etablert kontakt med Merck Ventures som ønsker å investere strategisk i oppstartselskaper. Vi ser at det kommer en del teknologi direkte til forbrukere, som No Isolation som er en robot som gjør at syke barn kan være i klasserommet virtuelt. Så det skjer også noe spennende. Samtidig er det kanskje mest penger i å ordne opp i de største problemene. Der må man likevel ha veldig mye tid og penger for å komme noen vei.

For oss er det kanskje søkbarhet i Google vi kan bidra med først. Mange aktører kommer ikke i kontakt med de riktige partnerene fordi de ikke er søkbare.

Dette er min tidlige tolkning av life science i Norge. Vi kommer med mer senere.

En oppdatering for 2019 er at vi er gått med i The Life Science Cluster.

Ta gjerne kontakt hvis du har et relevant prosjekt du trenger innovasjonshjelp og finansiering til.

-Stefan