Nye medgründere!

Nye medgründere!

Vi har siden i sommer jobbet sammen, men har vært for opptatt med oppdrag for å kunne fortelle om nyheten til alle andre. Uansett. Vi er blitt tre partnere og siden selskapet enda er nytt kaller vi hverandre gründere.

Alle har erfaring og utdannelse fra før av, men teamet er på en måte nytt. Her er det bakgrunn fra Westerdahls og de har tidligere jobbet sammen i byrået Qcumber. Etter en svært lovende start fortsetter vi nå arbeidet med å heve nivået minst et hakk på alle områder. Vi har nye plattformer for kommunikasjon på nett, nytt CRM-system, nye verktøy for prosjektstyring og en god del annet som er oppgradert interne. Så å si alle produkter og tjenester blir gått over og løftet. Vi storkoser oss.

Pål Taule Brentebråten på interaksjonsdesign, webutvikling og prototyping.

Mariel Herland på interaksjonsdesign, webdesign og sosiale medier.

-Stefan

Nytt kontor

Nytt kontor

Vi har flyttet inn i nye lokaler i Oscars gate 27 i Oslo. Kontoret er svært godt fasilitert og vi har møterom, konferansesal og til og med bastu tilgjengelig.

Bygningen er nylig pusset opp og dyktige snekkere har brukt materialer av høy kvalitet. Selv stuprørene er i kobber. Huset har en meget hyggelig forhage. Vi har nylig fått nytt nett og har gigabit i en tid hvor så å si alle måler hastighet i megabit. Med skikkelig tykke trelags-vinduer er dette en miljøvennlig oppgradering. Når vi gjør en grundig jobb for våre kunder er dette et passende sted for å kommunisere hvordan vi jobber og hva slags resultater vi ønsker. Her trives vi godt! Dette er gode rammer for å få til solide resultater for våre kunder. Oslo International Hub driver sammen dette og en rekke andre steder i området. På den måten har vi fleksible lokaler i et hyggelig felleskap.

Ta gjerne kontakt med oss for å komme på besøk!

Stefan

Codesign – Designe med kunden

Codesign – Designe med kunden

Når man lager et design er det for kunden så er det en balansegang mellom å lytte til kunden og at kunden lytter til designeren, prosjektlederen eller AD.

Kunden kjenner seg selv best og et godt design representerer kunden. I andre enden er designeren ekspert på design. En AD er ekspert på visuell kommunikasjon. En markedsrådgiver og strateg er ekspert på å matche kunden med sluttkundene. En interaksjonsdesigner er gjerne involvert med minst en time og er ekspert på hvordan sluttkunden bruker produktet. Prosjektlederen er ekspert på rekkefølge, fremdrift og planlegging. Er det snakk om litt mer avanserte prosjekter med funksjonalitet eller digitale platformer med skreddersøm er det utvikleren som vet hvor lang tid ting tar og hva som er mulig å gjøre. Vi har noen nye løsninger fra Paul Boag for å få en bedre balanse.

Det er også store gevinster i å involvere kunden tidlig, feil kan bli oppdaget tidligere og kunden kan både egen virksomhet og sin bransje. Det som er litt spesielt for oss er at vi også har rådgiving på organsisasjons- og produktutvikling, så vi vil kunne bidra til å forbedre kundens virksomhet, men det krever enda bedre samarbeid.

Det er ikke helt uvanlig i bransjen at kunden bruker dyre penger på konsulenter for å ikke lytte til dem, men prøve å detaljstyre. De blir sett på som ulønnsomme og ikke morsomme å jobbe med og de får ofte mindre oppfølging. Hvis de går direkte til en frilans webdesigner eller et rent designbyrå er det dessverre ikke helt uvanlig at de aldri får noen svar.

Det å lytte til kunden og dessuten lytte til sluttkunden gjennom undersøkelser eller statistikk på digitale løsninger er kjempeviktig. Likevel ser det ikke ut til å hjelpe. Paul Boag i Smashing Magazine har en teori om hvorfor. Kunden er rett og slett redd for det ukjente. Det paradoksale er jo at det nettopp er de som kan minst som trenger eksperthjelp mest. Likevel ser det ikke ut til at det alltid er fornuften som råder, men redselen for det ukjente.

Ut fra erfaringer og det vi har lest om fenomenet nylig tror vi at det er fint å snakke om dette tidlig. Særlig med kunder som er litt ukomfortable med det ukjente. Kanskje man også tar et ekstra møte eller legger litt ekstra tid i prosjektet for dem. En tidligere løsning på dette i konsulentbransjen var å bruke pris som kvalitetssignal. Bransjen var gjerne hemmelighetsfull og mange aktører er det fortsatt. De vil beskytte sin informasjon for å kunne ta betalt for den. Vi har en annen modell og vi er mer åpne. Vi kan derfor involvere kunden på en annen måte. Dette med å slippe patenter som på Teslas system for eldrift og Toyotas hydrogensystem er nytt. Det stammer fra software. Open source. Våre systemer vi leverer er open source. Våre råd har referanser i den grad det lar seg gjøre og vi deler også vår kunnskap med kunden, en mer kompetent kunde kan ta til seg bedre og mer avanserte råd. Alt dette er nytt innen en tradisjon som enda ikke helt har fått norske navn som har satt seg. Co-innovation og co-creation. Dette er en måte å jobbe på som er i en god trend, utvikler seg og vokser i effektivitet. Det ligger i vårt navn at vi satser på dette.

Innen design bruker vi noen av kollaborasjonsteknikkene innen estetikk og struktur foreslått av Paul Boag.

-Stefan

Hvorfor blir Coinno AS medarbeideried?

Hvorfor blir Coinno AS medarbeideried?

Vi prøver å skape en ny forretningsmodell. Det er blitt gjort en del for å få medarbeidere til å føle eierskap og ta ansvar. Enklest er å bare gi dem det. Medarbeidere som investorer kan kanskje også være en ny tillemping av crowdfunding-bølgen og et svar på manglende nyetableringer.

En grunn til at crowdfunding ser ut til å fungere er at det mangler høyrisikokapital. Særlig etter finanskrisen startet i 2008 ble risikokapital nesten borte. De gamle klarer seg, men det er nesten ikke blitt skapt noe nytt. Ungdomsarbeidsledigheten i Europa er skyhøy. VC-modellen, eller Venture Capitalist -modellen er kanskje nesten død, men den er enda ikke blitt helt erstattet. Det finnes et vacum.

Kapitalisme er egentlig en marxistisk term som går ut på at man skiller mellom arbeidere og eiere av produksjonsmidlene. I moderne kunnskapsbedrifter er det medarbeiderne selv som ER produksjonsmidlene, så den modellen er ganske ute, men fortsatt er det vanlig at det er andre som eier varemerket og kontraktene i organisasjonen. Det er investorene som har finansiert oppbyggingen den første tiden når selskapet går minus som eier dette. Dersom en ny ansatt kommer til er det vanlig at det tar mer enn fire måneder før denne begynner å gi mer enn den tar fra selskapet. Den tiden er det investorene eller selskapet som betaler for. Vi vill prøve å snu dette litt på hodet. Det kan fungere for de som har tid å investere. Samtidig er vi fortsatt åpne for eksterne investorer og “business angels”, dersom de finnes og er interesserte kan de bidra til å gjøre oppstartfasen raskere og bedre. De kan på en måte få gjort mer med mindre med vår modell dersom vi får den til å fungere.

Vi prøver å skape en mer effektiv og sosialt inkluderende måte å delta i en markedsøkonomi på. Rent praktisk skjer dette gjennom at vi har et sett med spilleregler og vi satser på superledelse, som er en form for selvledelse i organisasjoner. Frilansere som vil prøve seg kan gjøre det og dekningsbidrag og interne tid blir gjort om til del i Coinno AS etter en prøvetid. Arbeid som blir utført går gjennom en kvalitetssikringsprosess som gjør at kunden opplever forutsigbarhet og mottar produkter og tjenester av høy kvalitet.

For de som er veldig interessert i den nye “nettverksøkonomien” kan lesing av forskning.no´s artikkel om Vegard Kolbjørnsruds nye doktorgrad anbefales. Vi prøver også å finne litt mer ut av behovene til frilansere innen digital og kreativ, noen spørsmål og svar kan leses på webforumet. Ta gjerne kontakt dersom du er interessert.

-Stefan

Hvordan yte på topp som kreativ frilanser og gründer

Hvordan yte på topp som kreativ frilanser og gründer

Hvordan yte på topp i kreativ industri. Det med å være kreativ er knyttet til en del myter og klisjéer. Sett helt vekk fra det handler kreativitet om å komme opp med noe nytt. Er det noe nytt noen andre har bruk for er det enda bedre. Da er det kanskje design. Er det noe nytt som andre i tillegg både er villig til og kan betale, da mener mange at det er innovativt. I innovasjonsforskningen er ikke alle en gang enige i begrepene enda.

Organisering er avgjørende hvis man ikke bare har flaks eller er et naturtalent. Riktig organisering. Mye av klassisk ledelse kan være direkte kontraproduktivt hvis man skal øke nyskapning. Det er rett og slett krevende å være en kunnskapsmedarbeider og det har helt andre krav enn det å jobbe med produksjon. Nå jobber mange frilansere i en vill blanding og i alle retninger, hvor behov spriker.

Smashing Magazine har noen tips i en nyere artikkel. Mye går på å multitaske mindre og bli mindre forstyrret.

Det har også vært skrevet en del om stor arbeidsmengde for gründere, her er noe fra Bisbuzz om hvordan man unngår skilsmisse.

Det å jobbe smart er løsningen. Øk kvaliteten hvis du ikke kan eller vil øke kvantiteten. Evernote er et utmerket verktøy å bruke. Gründeren bak selskapet, Stepan Pachikov, har en doktorgrad i “fuzzy logic” og en del andre spennende tanker om hvordan man kan jobbe kreativt man kan lese om i tillegg.

-Stefan